Norge 2030 - Hvor vil vi?

Første fase av Høyres programarbeid handler om Norge 2030 - Hvor vil vi?

Alle som vil kan bidra i debatten og være med å skape høyres politikk for neste stortingsperiode!

Bli med og gjør en forskjell!

Debatten starter nå og går frem til partiets landsmøte 4-6 mai 2012.

Høyre har valgt:

Bærekraft

 

 Konkurransekraft

Livskraft

som overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Begrepene utdypes i egne hefter som vi håper du tar deg tid til å lese. De kan du finne på vedlgate link: http://www.hoyre.no/www/norge_2030/

Høyre kjører den mest åpne programprosessen i vårt partis historie. Alt diskusjonsgrunnlag legges på

nett. Vi gjør dette fordi vi mener utarbeidelsen (og utøvelsen) av politikk ikke skal være en lukket øvelse hvor kjennskap og vennskap er viktigere enn kunnskap og kompetanse.

Du kan bidra i debatten om du ønsker - og være med på å gjøre en forskjell!

Vh Regina, medlem av Høyres Programkomite.

Tilfellet Anders Behring Breivik setter psykiatrien på prøve

Avdelingsoverlege Anders Gaasland trekker seg fra nye oppnevnelser som rettspsykiater. Han synes de sakkyndige har for mye makt, på usikker basis. Han vil ha nye prinsipper til grunn for vurdering av utilregnelighet. Flere psykologer ved Universitetet i Tromsø og Oslo mener det samme.

Pål Grønndahl som er spesialist i klinisk voksenpsykologi med doktorgrad i rettspsykiatri har uttalt at det i Norge er slik at om man diagnostiseres som aktiv psykotisk, skal man fritas for straff. Alt for mange rammes dermed av utilregnelighetsbestemmelsen, flere enn den kjernen som strir med alvorlige, uttalte symptomer.

Strafferettsbestemmelsene på dette punktet fratar dermed mennesker muligheten til å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Skal en som utvikler et fiendtlig verdensbilde, produserer en bombe, forbereder seg mentalt i lang tid på en terroraksjon for så å gjennomføre etterkrigstidens mest grusomme handling - gå fri for straff?

Straffelovens § 44: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

I Norge er dette tilstrekkelig for å kunne dømmes som utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Rettspsykiater Randi Rosenqvist (har ytret seg kritisk til de sakkyndiges konklusjon om ABB) understreker at diagnosen ikke er tilstrekkelig alene.

I Danmark, Storbritannia og USA tilsier rettstradisjonen at man må gå lenger inn i spørsmålet om sammenheng og kausalitet*. I tillegg spør man om den tiltalte hadde innsikt i om sine handlinger var feil/gal. Bare den som er i sine forestillingers vold, kan fritas for straff.

§ 44 er et politisk vedtak godkjent av Stortinget. Etter min mening er det på tide at man i Norge revurderer prinsippene for utilregnelighet samt de sakkyndiges makt i rettsvesenet! Vi må forlate prinsipper som gjør at psykose gir personer straffefrihet i norsk rett.

* Et vesentlig mål i medisinsk forskning er å forsøke å utelukke eller å underbygge hypoteser om sammenheng mellom én eller flere mistenkte årsaksfaktorer og forekomst av sykdom. For å fastslå kausalitet er det ikke nok bare å påvise statistisk samvariasjon.