Tale ifbm lysmarkering i dag for Yafet – 5 år gammel Bardugutt
Vi er samlet her i dag til en lysmarkering fordi en liten gutt, Yafet – som er født i Norge og integrert i Bardusamfunnet, skal kastes ut av landet.
I disse dager kaster den norske stat 450 barn ut av landet!
Vi kjenner til saken om Yafet her i Bardu – og vi vet at hans sak ikke er hensyntatt – at han er for liten til å bli hensyntatt.
- han har ikke fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet.
I Aftenposten for noen dager siden kunne vi lese at Statsministeren har uttalt «Det handler om enkeltmennesker. Og det er nettopp derfor vi må være rettferdige i behandlingen av enkeltsaker.»
Er det rettferdig at Yafets situasjon ikke er hensyntatt?
Det å gi opphold til denne lille familien mener Statsministeren vil være urettferdig overfor de mange barnefamilier som allerede er tvangsutsendt eller som frivillig har reist fra landet.
Men – er det ikke urettferdig at Yafet - som enkeltmenneske - ikke har fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet?
Hvordan kan vi være sikre på at en slik saksbehandling ikke har rammet flere av barna som nå skal sendes ut av landet? Høyre forutsetter at alle asylsøkere som får avslag har fått en grundig individuell behandling, også barna.
Statsministeren bruker ord som ryddig – forutsigbart – konsekvent - rettferdig. Når barna ikke blir hensyntatt vil ingen av disse ordene ha noen verdi! Det blir bare politisk retorikk!!
Statsministeren har også sagt i et intervju med Aftenposten at det må være viktigere å skaffe bolig til de som har fått ja til å bli i Norge. Jeg vil si det er viktigere at barna blir hensyntatt og får individuelle vurderinger av sin livssituasjon!
Norge har en streng innvandringspolitikk - men det ligger et potensielt unntak fra strengheten i bestemmelsen om at hensynet til barns tilknytning til Norge skal tillegges avgjørende vekt. Denne bestemmelsen er i praksis satt ut av kraft, fordi Regjeringen er redd for at den vil slå et hull i den strenge innvandringspolitikken. Regjeringen har bestemt at innvandringspolitiske hensyn må få forkjørsrett fremfor hensyntaking av barna.
Flertallet av asylsøkere som kommer til Norge er menn mellom 20 og 40 år – ikke barn og barnefamilier.
Politikerne må utforme regelverk slik at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har et tydeligst mulig redskap til å sikre at barn med klar tilhørighet til Norge får bli, uten at det åpner slusene for nye ubegrunnede asylsøkere.
Halvparten av velgerne vil stanse utsendingen av asylbarna – uavhengig av partitilhørighet. Folk flest vil ha strengere innvandringspolitikk. Men folk flest vil ikke at barn skal rammes av det. Norsk asylpolitikk skal ikke liberaliseres, men barn som utvilsomt har sterkere tilknytning til Norge enn til noe annet land, skal ikke tvangs utsendes til foreldrenes hjemland, på grunn av foreldrenes situasjon og bakgrunn.
Avtalen Regjeringen har inngått med Etiopia, er den eneste i sitt slag i Europa. Som stat er Etiopia og regne som et diktatur, og er ikke fremmed for vold og grov tortur. Regjeringen ønsker å være forutsigbare og konsekvente i sin asylpolitikk - tvangsretur gjelder derfor også barnefamilier og enslige mindreårige. Regjeringen legger heller ikke skjul på at mennesker som har rømt fra fengslene må regne med å bli fengslet når de kommer tilbake. Det finnes ingen rettssikkerhet i Etiopia for et enslig barn. Hva da med Yafet? Kan den norske stat, kan politikerne, kan det norske folk sitte passive å vite det de nå vet, og fortsatt mene at han skal kastes ut?
Barnekonvensjonen, som Norge ratifiserte i 1993, slår fast at
barns beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. I denne saken lever ikke norske myndigheter opp til dette.
Vi må behandle Yafet som et selvstendig individ, beskytt ham og gi ham den behandlingen han fortjener, og som er en rettsstat verdig.
Håper Yafet får det han har krav på og fortjener – en egen vurdering av sin livssituasjon!
Takk for meg.
