tirsdag 9. oktober 2012

Sjokkerende mobbetall i Bardu

Onsdag hadde Fylkesmannen og hans administrasjon invitert Formannskapet og administrasjonen i Bardu kommune til dialog om drift og utviklingstrekk i kommune. Et lærerikt og godt møte. Men i løpet av dagen presenterte Fylkesmannen et urovekkende resultat av en elevundersøkelse om mobbing i kommunen. Tallene var ubehagelige – og bak tallene er det faktisk barn- og ungdomsskjebner.  I elevundersøkelsen fra i vår oppgir 9 % av elevene i Bardu at de blir mobbet en eller flere ganger pr uke! (Dette er 4 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Troms). Mobbingen i Bardu har doblet seg siden elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2011.
Mobbing er destruktivt, grusomt og helt uakseptabelt! Mobbing kan ikke overses – og hver mobbesak må behandles med største alvor. Resultatene av mobbing, de langsiktige konsekvensene og den tunge hverdagen er en realitet mange mobbere ikke evner å forstå rekkevidden av. Miljøet rundt mobber og mobbeoffer må derfor reagere og handle! Høyre utfordrer skolen, kommunen og politikerne til å iverksette konkrete tiltak for å komme mobbingen til livs. La oss sammen ta tak i dette nå - vi krever nulltoleranse for mobbing i barduskolen.
Bardu Høyre ved
Regina Alexandrova og Terje Nyberget

søndag 1. april 2012

Mot passiv sosialhjelp

Høyre vil ikke at noen skal gå passivt på sosialhjelp, særlig ikke unge mennesker. Dersom man er frisk skal hovedregelen alltid være aktivitet.

”Trygdebygda” Åmli i Aust-Agder har klart å redusere sosialhjelpsutgiftene sine med nesten 90 prosent siden 2004!

Åmlis oppskrift:
- tett oppfølging,
- økonomisk veiledning
- tydelige krav.
Etter en individuell kartlegging plikter sosialhjelpsmottakerne å gå ut i arbeid, på kurs, skole eller i annen aktivitet – fra dag én. Dersom mottakerne ikke møter opp, mistet de sosialhjelpen og går over på nødhjelpssatser på 70 kroner dagen.

Noe av årsaken til at Åmli har klart dette er organiseringen av en arbeidsgruppe for sosialhjelpsmottakere som gjorde forefallende arbeid rundt om i kommunen. Ved hjelp av den har man kunnet tilby aktivitet fra dag én.

Skal man få folk på offentlige stønadsordninger ut av en pasifisering og inn i arbeid må de komme raskt over i aktivitet!

Dette bør være en ide for alle kommuner!

tirsdag 27. mars 2012

5 åring fra Bardu kastes ut av Norge

Tale ifbm lysmarkering i dag for Yafet – 5 år gammel Bardugutt

Vi er samlet her i dag til en lysmarkering fordi en liten gutt, Yafet – som er født i Norge og integrert i Bardusamfunnet, skal kastes ut av landet.

I disse dager kaster den norske stat 450 barn ut av landet!

Vi kjenner til saken om Yafet her i Bardu – og vi vet at hans sak ikke er hensyntatt – at han er for liten til å bli hensyntatt.
- han har ikke fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet.

I Aftenposten for noen dager siden kunne vi lese at Statsministeren har uttalt «Det handler om enkeltmennesker. Og det er nettopp derfor vi må være rettferdige i behandlingen av enkeltsaker.»

Er det rettferdig at Yafets situasjon ikke er hensyntatt?

Det å gi opphold til denne lille familien mener Statsministeren vil være urettferdig overfor de mange barnefamilier som allerede er tvangsutsendt eller som frivillig har reist fra landet.

Men – er det ikke urettferdig at Yafet - som enkeltmenneske - ikke har fått saken sin rettferdig og individuelt behandlet?

Hvordan kan vi være sikre på at en slik saksbehandling ikke har rammet flere av barna som nå skal sendes ut av landet? Høyre forutsetter at alle asylsøkere som får avslag har fått en grundig individuell behandling, også barna.

Statsministeren bruker ord som ryddig – forutsigbart – konsekvent - rettferdig. Når barna ikke blir hensyntatt vil ingen av disse ordene ha noen verdi! Det blir bare politisk retorikk!!

Statsministeren har også sagt i et intervju med Aftenposten at det må være viktigere å skaffe bolig til de som har fått ja til å bli i Norge. Jeg vil si det er viktigere at barna blir hensyntatt og får individuelle vurderinger av sin livssituasjon!

Norge har en streng innvandringspolitikk - men det ligger et potensielt unntak fra strengheten i bestemmelsen om at hensynet til barns tilknytning til Norge skal tillegges avgjørende vekt. Denne bestemmelsen er i praksis satt ut av kraft, fordi Regjeringen er redd for at den vil slå et hull i den strenge innvandringspolitikken. Regjeringen har bestemt at innvandringspolitiske hensyn må få forkjørsrett fremfor hensyntaking av barna.

Flertallet av asylsøkere som kommer til Norge er menn mellom 20 og 40 år – ikke barn og barnefamilier.

Politikerne må utforme regelverk slik at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda har et tydeligst mulig redskap til å sikre at barn med klar tilhørighet til Norge får bli, uten at det åpner slusene for nye ubegrunnede asylsøkere.

Halvparten av velgerne vil stanse utsendingen av asylbarna – uavhengig av partitilhørighet. Folk flest vil ha strengere innvandringspolitikk. Men folk flest vil ikke at barn skal rammes av det. Norsk asylpolitikk skal ikke liberaliseres, men barn som utvilsomt har sterkere tilknytning til Norge enn til noe annet land, skal ikke tvangs utsendes til foreldrenes hjemland, på grunn av foreldrenes situasjon og bakgrunn.

Avtalen Regjeringen har inngått med Etiopia, er den eneste i sitt slag i Europa. Som stat er Etiopia og regne som et diktatur, og er ikke fremmed for vold og grov tortur. Regjeringen ønsker å være forutsigbare og konsekvente i sin asylpolitikk - tvangsretur gjelder derfor også barnefamilier og enslige mindreårige. Regjeringen legger heller ikke skjul på at mennesker som har rømt fra fengslene må regne med å bli fengslet når de kommer tilbake. Det finnes ingen rettssikkerhet i Etiopia for et enslig barn. Hva da med Yafet? Kan den norske stat, kan politikerne, kan det norske folk sitte passive å vite det de nå vet, og fortsatt mene at han skal kastes ut?

Barnekonvensjonen, som Norge ratifiserte i 1993, slår fast at barns beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. I denne saken lever ikke norske myndigheter opp til dette.

Vi må behandle Yafet som et selvstendig individ, beskytt ham og gi ham den behandlingen han fortjener, og som er en rettsstat verdig.

Håper Yafet får det han har krav på og fortjener – en egen vurdering av sin livssituasjon!

Takk for meg.

mandag 27. februar 2012

Innspill til programarbeidet 2013-2017 fra årsmøtet Troms Høyre

Det var årsmøte i Troms Høyre i helgen. Der presenterte jeg arbeidet programkomiteen har gjort med utarbeidelse av debatthefter. Debattheftene utfrodrer til å mene noe om hvordan Norge skal utvikle seg i fremtiden.
Debatten på årsmøtet gikk livlig med gruppearbeid og presentasjon av endringstiltak for fremtiden. Noen av punketne er oppsumert nedenunder og tas med i det videre arbeidet for å forme Høyres fretidspolitikk.
Alle som vil være med kan bidra med sine innlegg! Har du noe du ønsker å påvirke for fremtiden så legg inn dine innspill ved å bruke denne linken: http://www.hoyre.no/www/norge_2030/ 

Innspill til temahefte Konkurransekraft
Tema Fellesskapene:
·         Innføre momskompensasjon og fjerne byråkratiske hindringer for frivillige lag og foreninger
Kriterier: økt deltakelse i frivillig arbeid
Tema Verdier:
·         Skille stat og kirke
·         Fjerne blasfemi- og rasismeparagrafen

Innspill til temahefte Bærekraft
Den norske modellen:
·         Konkrete tiltak for de som har havnet i utenforskapet slik at flest mulige kan delta i arbeidslivet, for å gi økt livskvalitet og samfunnsvekst
Kriterier: Reduksjon av utenforskapet
·         Revisjon av den norske velferdsmodellen og rettigheter, for å sikre at det skal være trygt å bli syk, men lønne seg å arbeide.

Innspill til temahefte Konkurransekraft
Tema Skole:
·         Godt kvalifiserte faglærere fra 1.klasse
Kriterier: alle elevene som går ut av 10.klasse skal ha basisferdigheter som å lese, skrive og regne
·         Innholdet i undervisningen må ha god faglig kvalitet
Kriterier: flere har motivasjon og grunnlag for å ta høyrere


Tema Næringslivet:
·         Økt næringsvekst med vekt på eksport av norske varer og tjenester.
Kriterier: Befolkningsvekst. Måling av befolkningsvekst vil være et signal om at næringsvekst fungerer. 
·         Utbygging av infrastruktur i nordområdene som et konkret tiltak for realisering av Nordområdesatsingen.
Kriterier: Nivå og kvalitetsmåling på endringer fra dagens standard

onsdag 15. februar 2012

Ingen bidrag fra ordføreren til merinnsyn i offentlige dokumenter

Bardu Høyre har i flere år vært pådriver for større offentlig innsyn i politiske saker i Bardu Kommune. Tidligere var nesten alle sakene ifbm tildeling av midler fra kraftfondet til næringssøknader unntatt offentligheten. Høyre mente dette var i strid med offentlighetsloven og jobbet i flere år for å få endring på disse rutinene. Det har vi lykkes med.
Høyre ønsker nå ytterligere økt offentlig innsyn ved å gi mulighet for merinnsyn i offentlige dokument.
Høyre ønsker å innføre merinnsyn ved å legge ut postjournaler og politiske møter med alle offentlige dokumenter. Det vil si at alle brev inn og ut av kommunen legges åpent for gjennomsyn, med mindre det er saker som skal skjermes i henhold til gjeldende lovverk.
Balsfjord kommune har gjennomført dette fra 1.feb 2012 ved innføring av «e Innsyn» - gratulerer til innbyggerne!
I tillegg har Høyre i ett års tid jobbet med å få sporbarhet i spørsmål og svar til ordføreren ifbm Formannskapsmøter og Kommunestyremøter ved at dette blir protokollført i sakspapirene. Dette vil gjøre tilgjengeligheten enkel for allmenheten.  
Jeg stilte følgende spørsmål til ordføreren på Kommunestyremøtet i dag:
Vil ordføreren ta initiativ til å innføre merinnsyn i Bardu kommune?

Kan ordføreren sørge for at spørsmål til ordføreren blir protokollført med svar i protokollene fra Formannskapsmøtene og Kommunestyremøtene?
Jeg hadde forventet positive svar fra ordføreren – men skuffende nok tar ikke ordføreren tak i noen av disse sakene!
Høyre gir seg ikke med dette… vi vil jobbe videre for merinnsyn i offentlige saker!

søndag 12. februar 2012

Nyopprettet administrativ stilling i Bardu - hva skjer?

Hvordan kan det ha seg at det i Bardu kommune opprettes en ny stilling i administrasjonen – når det skal kuttes med 30 millioner?
Etter omorganiseringen i kommunen ble avdeling skole og barnehage slått sammen til en avdeling med en enhetsleder for både skole og barnehage. Og ut av det blå popper det plutselig opp en nyopprettet 50 % stilling!
Det blir tøft å kutte ned de 30 millionene som må til for at økonomien skal i balanse. 70 prosent av kommunes utgifter er lønnsrelaterte – så jeg regner med at det ikke er noen som tror at en nedjustering på 30 millioner kan gjennomføres uten å justere ned på antall ansatte ut over vikariater og naturlig avgang.
Det er da vanskelig å forstå hvordan Rådmannen kan forsvare en opprettelse av en ny administrativ stilling…
Politikerne besluttet at produksjonsleddene skulle prioriteres foran administrasjonen – så hva er det som skjer…?

tirsdag 24. januar 2012

Norge 2030 - Hvor vil vi?

Norge 2030 - Hvor vil vi?
Første fase av Høyres programarbeid handler om Norge 2030 - Hvor vil vi?

Alle som vil kan bidra i debatten og være med å skape høyres politikk for neste stortingsperiode!
Bli med og gjør en forskjell!

Debatten starter nå og går frem til partiets landsmøte 4-6 mai 2012.

Høyre har valgt:

Bærekraft
Bærekraft 

 Konkurransekraft
Konkurransekraft

Livskraft
Livskraft

som overskrifter på det vi mener er de største utfordringene for Norge. Begrepene utdypes i egne hefter som vi håper du tar deg tid til å lese. De kan du finne på vedlgate link: http://www.hoyre.no/www/norge_2030/

Høyre kjører den mest åpne programprosessen i vårt partis historie. Alt diskusjonsgrunnlag legges på
nett. Vi gjør dette fordi vi mener utarbeidelsen (og utøvelsen) av politikk ikke skal være en lukket øvelse hvor kjennskap og vennskap er viktigere enn kunnskap og kompetanse.


Du kan bidra i debatten om du ønsker - og være med på å gjøre en forskjell!

Vh Regina, medlem av Høyres Programkomite.

mandag 23. januar 2012

Tilfellet Anders Behring Breivik setter psykiatrien på prøve

Avdelingsoverlege Anders Gaasland trekker seg fra nye oppnevnelser som rettspsykiater. Han synes de sakkyndige har for mye makt, på usikker basis. Han vil ha nye prinsipper til grunn for vurdering av utilregnelighet. Flere psykologer ved Universitetet i Tromsø og Oslo mener det samme.
Pål Grønndahl som er spesialist i klinisk voksenpsykologi med doktorgrad i rettspsykiatri har uttalt at det i Norge er slik at om man diagnostiseres som aktiv psykotisk, skal man fritas for straff. Alt for mange rammes dermed av utilregnelighetsbestemmelsen, flere enn den kjernen som strir med alvorlige, uttalte symptomer.
Strafferettsbestemmelsene på dette punktet fratar dermed mennesker muligheten til å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Skal en som utvikler et fiendtlig verdensbilde, produserer en bombe, forbereder seg mentalt i lang tid på en terroraksjon for så å gjennomføre etterkrigstidens mest grusomme handling - gå fri for straff?
Straffelovens § 44: Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.
I Norge er dette tilstrekkelig for å kunne dømmes som utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Rettspsykiater Randi Rosenqvist (har ytret seg kritisk til de sakkyndiges konklusjon om ABB) understreker at diagnosen ikke er tilstrekkelig alene.
I Danmark, Storbritannia og USA tilsier rettstradisjonen at man må gå lenger inn i spørsmålet om sammenheng og kausalitet*. I tillegg spør man om den tiltalte hadde innsikt i om sine handlinger var feil/gal. Bare den som er i sine forestillingers vold, kan fritas for straff.
§ 44 er et politisk vedtak godkjent av Stortinget. Etter min mening er det på tide at man i Norge revurderer prinsippene for utilregnelighet samt de sakkyndiges makt i rettsvesenet! Vi må forlate prinsipper som gjør at psykose gir personer straffefrihet i norsk rett.

* Et vesentlig mål i medisinsk forskning er å forsøke å utelukke eller å underbygge hypoteser om sammenheng mellom én eller flere mistenkte årsaksfaktorer og forekomst av sykdom. For å fastslå kausalitet er det ikke nok bare å påvise statistisk samvariasjon.